Ja, da var vi her igjen da. Har ikke blogget på en stund, og det av den enkle grunn av at jeg ikke har hatt noe spesielt å blogge om. Jeg føler meg ganske tom om dagen, og hverdagen min er ikke veldig spennende. Jeg bruker for det meste av tiden min her hjemme foran maskin, hvor jeg ser filmer og serier, mens jeg nerder facebook og twitter. Jeg bruker mye tid på å se i veggen og tenke over livet også, noe jeg generelt har brukt mye tid på i livet, uten å bli spesielt mye klokere av den grunn.
Helsemessig er vel alt ræva som vanlig. Jeg sliter med søvnproblemer – både når det gjeldet det å sovne, og det å faktisk sove lenge sammenhengene. Jeg sover som regel ikke lenger enn 1-4 timer sammenhengene, før jeg våkner og ikke får sove igjen. Utrolig slitsomt til tider. Enkelte dager går med til å sove seg inn, når jeg endelig har blitt trøtt nok og kroppen trenger hvile. Dette, kombinert med at jeg faktisk har dårlig syn, har nok mye av skylda for at jeg har veldig mye vondt i hodet. Jeg har endelig fått somlet meg til å ta en synstest, hvor det ble påvist -1 på begge øynene – så nå blir det briller på meg. Jeg skal bli tøff med briller. Rosa…. neida. Er fortsatt fucka i begge beina, siden ingen har klart å finne ut hva som faktisk er feil. Jeg har både vært hos fastlegen min, som videresendte meg til røntgen og ortoped, som videresendte meg til ultralyd, som påviste at det var et eller annet galt i muskelvevet i høyrebeinet og som igjen videresendte meg til MR – som tydligvis ikke har funnet noe feil. De har iallefall ikke kontaktet meg etter at jeg var der. I tillegg til disse “skadene” jeg har hatt i beina i gudvet hvor mange år nå så klarte jeg å fucke høyrebeinet enda mer. Etter en heftig konsert med Oslo Ess på Rockefeller i desember så tok det visst LITT for mye av foran scena. Ble litt ivrig etter totrefirefem… øl før konserten, og hoppet under flere av låtene. Jeg hoppet MYE – og det er veldig ulungt med tanke på at beina mine er skrot fra før og at jeg ikke akkurat veier 43kg. Så da jeg våknet på hotellet dagen etter så bare kolapsa høyrebeinet og det var noe kuk bak høyre kne. Jeg aner ikke hva som har skjedd eller hva det er, men det gjør jævlig vondt til tider og det er der enda, over en måned etter konserten. Finesakerja. Som om ikke DET er nok SÅ ER JEG JAGGU MEG FEIT I TILLEGG. Snakk om å få hele pakka. Er dette man kaller X-factor i dårlig kropp. Der har du meg, jeg har full pakke. Nevnte jeg at jeg har nord-europas mest FUCKA tenner også? Konstant tannverk. Tusen takk Coca Cola og dummedaniel. MEN, jeg får prøve å gjøre en innsats for å bedre helsa mi i 2012, for den begynner å bli skummelt dårlig. Kjipt å dø av fedme i en alder av 26 år!
Flere har spurt hvorfor jeg ikke er med resten av Sharing! Out Loud til Sverige og spiller inn plate – og det er det vel flere grunner til at jeg ikke er, egentlig. En av de er vel at jeg ikke er helt konfortabel med studio-delen. Jeg sliter litt med lytting og nedsatt hørsel, og det gjør det veldig vanskelig for meg. I tillegg koster det flesk å spelle inn plate, noe som gjør det vanskelig for meg å bidra økonomisk på plateprosjektet – mtp at jeg ikke har fast jobb atm. En annen faktor er at vi i S!OL er såpass forskjellige. Eller, jeg er veldig forskjellig fra de tre andre, både som person og sjangermessig. Jeg er ganske sikker på at resten av gutta i bandet vil jobbe mot en annen retning, rent musikalsk, enn hva jeg selv vil. Jeg er mer punk og rock, mens majoriteten i bandet trekker i en helt annen retning – men det har vel heller aldri vært noen hemmelighet. Tror de fleste har lagt merke til at jeg er ganske forskjellig fra de andre, og jeg har hele tiden sett på meg selv som “bandets sorte får”. Men ja, dette er vel forklaringen på hvorfor jeg for tiden ikke er i Hol og speller inn plate, for de som lurer.
Ellers så jobber jeg faktisk i det små med å skaffe meg en jobb. Jeg aner ikke hva jeg vil jobbe med, egentlig.. og jeg er heller ikke utdannet noe. Jeg kunne for alt i verden ikke tenke meg å begynne på skole igjen. Det er jo vel 10 år siden sist jeg satt mine bein på en skole, i skolesammenheng. Men, jeg har et par baller i lufta, så får man se hva som skjer. Når man nærmer seg tredve så er det kanskje på tide å få litt ordning på livet. Jeg skal iallefall gjøre en innsats å prøve – selv om jeg synes det er sinnsykt vanskelig. Men jeg synes det meste er vanskelig, så. Alt nytt er vanskelig og skummelt. Tanken på å feile og på det å ikke mestre noe, suger. Det er derfor jeg som regel holder meg til ting jeg vet jeg kan og mestrer, og sjeldent går nye veier. Men så er det kun jeg som kan gjøre en forandring når det kommer til mitt liv, så før eller siden må jeg i det minste prøve. Om mulig, parkere de forbanna sperrenne jeg har i hodet mitt og kaste meg ut i det. Hva kan gå galt? At jeg driter meg ut og feiler? Det er vel akkurat det som skremmer meg, he he… :-)
Nå har jeg kanskje delt nok Daniel-tanker med bloggen for i kveld. Jeg får komme meg i seng og få meg noen timer søvn. I morgen er det en ny dag, med nye muligheter, sier dem. La oss se hva morgendagen bringer! Jeg vet i det minste at det ligger en grændis nachos i frysen, så den er jeg relativt sikker på bidrar til en OK fredag. Prekæs!
